KJØP TORVBASERT JORD

MED GOD SAMVITTIGHET

 

Overskriften er vår påstand. Som ansvarlige og miljøbevisste leverandører av torv og jord ønsker vi å underbygge denne påstanden, sette ting i perspektiv og samtidig gi interessant og givende informasjon om torv:

 

 

  1. Som forbruker er du sikkert oppmerksom på at uttak av torv fra myrer medfører CO2-utslipp. Gjennomsnittlig utgjør bruk av torvbasert jord på balkonger og i hager et årlig utslipp på 15-20 kilo CO2 per nordmann, som tilsvarer en biltur på ca. 120 kilometer per år.

  2. Arealer som brukes til uttak av torv til jord utgjør mindre enn 0,07 % av det totale myrarealet i Norge. Det er et myrareal i Norge på totalt 27 millioner dekar. Opp gjennom tidene har om lag 6 millioner dekar myr blitt drenert til jord- og skogbruksformål. I tillegg blir myrarealer drenert til infrastruktur som vei og jernbane og til industri- og boligområder. I Norge er over 2/3 av det totale myrarealet urørt.

  3. Det er ikke selve torvuttaket som gir CO2-utslipp. Det skjer idet en myr blir drenert. Ved kontakt med luft starter nedbrytingen av torven som gir CO2-utslipp. Samme prosess skjer med alt organisk avfall fra skog, dyrket mark, grønne parker eller hager. Organisk avfall er imidlertid en del av kretsløpet hvor ny skog, blomster og planter spirer, vokser og sørger for ny binding av CO2.

  4. En drenert torvmyr kan gi torvuttak i 30-50 år. Ved å ta ut torven så effektivt og raskt som mulig kan arealene som benyttes til torvuttak holdes på et lavt nivå.

  5. Vi er miljøbevisste aktører som opererer på under én promille av myrområdene i Norge. Vi er glad i det mangfoldet av natur og dyreliv som er i og rundt myrene. I mange tilfeller opererer vi på områder som grenser til fredede myrer. Vi ser at i de 2-6 ukene vi er i aktivitet på myra og høster inn torv, så er det et yrende fugleliv både på drenert og urørt myr.

  6. Vi ønsker å tilbakestille ferdigbrukte myrer til våtmark der det er hensiktsmessig. Forskning fra Sverige og Canada viser at aktiv reetablering til våtmarksområde sikrer en betydelig raskere og høyere tilvekst av torvmoser, som igjen gir større binding av CO2. Vi i bransjen ønsker å jobbe aktivt for slike tiltak i Norge også.

  7. Vi er for at store deler av myrarealet i Norge skal forbli urørt og sikre at karbon som er lagret i myrene ikke kommer i kontakt med luft og forårsaker økte CO2-utslipp.

  8. En urørt myr som er mellom 1.000-2.000 år gammel vokser med 0,5-1 millimeter per år. I denne fasen foregår det en binding av CO2. Myrer over 3.000 år er mer eller mindre stabile uten vekst og ytterligere binding av CO2. Samtidig er det et visst naturlig metanutslipp fra urørte myrer. Dette inngår ikke i klimautslippsregnskapet.

  9. Torv har unike egenskaper som vekstmedium. Torv holder på fuktigheten i jorden, har god struktur som gir gode vekstvilkår for røttene, er ugressfri og inneholder ikke tungmetaller.

  10. Torv er helt essensielt ved profesjonell dyrking av frukt, grønnsaker og blomster, for å i sikre en stabil og forutsigbar produksjon.

  11. Er det ikke så nøye hva du som forbruker kan ha i krukkene og balkongkassene dine, i drivhuset ditt eller i hagen din? Jo, vi synes det er veldig viktig, og vi tar deg som hobbydyrker, blomster- og hageelsker på alvor! Vi ønsker derfor ikke en utfasing av torv til forbruker slik det foreslås fra flere hold.

  12. Det bugner av grønnsaker, flotte blomster og grønne planter på balkonger, terrasser og i hager, i by og land, rundt om i Norge. Dette krever gode jordtyper med riktig næring. Torv er en nødvendig bestanddel i en god jord. En god og ferdig kompost kan gjerne blandes med torv og annen jord du har i hagen, men blir ofte for sterk kost for mange planter alene. Torven bidrar til en riktig mengde næringsinnhold og en riktig surhetsgrad som gir ideelle vekstforhold. Bruk av komposter er regulert i lovverket og det settes klare begrensinger i forhold til innblanding i jord.

  13. Visste du at vi som bransje selger mye torv til avfallsselskapene i Norge? Mange av avfallsselskapene som er medlemmer av Avfall Norge trenger torv som tørrstoff for å kunne kompostere biorester fra biogassanlegg, matavfall og slam. Vi samarbeider gjerne mer med avfallsbransjen for å sikre en enhetlig kvalitetskompost som vi kan bruke som en av innsatsfaktorene sammen med torv i ulike jordblandinger.

  14. Finnes det alternativer til torv? Det nærmeste vi kommer egenskapene til torv i dag er kokosfibermasse, og det finnes torvfrie jordtyper med denne råvaren på det norske markedet. Ta da med i beregningen av miljøfotavtrykket du avgir ved å bruke denne jorda at råvaren fraktes med skip fra Asia og at den må renses i forkant for spirehemmende salter. I den prosessen brukes store menger ferskvann som er en ressurs det er knapphet på i disse delene av verden.

  15. I mye av det vi som forbrukere foretar oss setter vi miljøfotavtrykk, som i mange tilfeller betyr utslipp av CO2. Vi håper du fortsetter å nyte din balkong full av flotte planter eller din nydelige hage med god samvittighet, vel vitende om at den jorda du bruker kommer fra torvmyrer vi forvalter på en best mulig måte, og at det er andre tiltak som gir langt bedre effekt på klimaet. Husk at dyrking av grønnsaker og blomster og stell av hage binder CO2 samtidig som det gir rekreasjon og velvære som du ikke vil være foruten!

  16. Andre tiltak du kan vurdere: En flyreise mindre i året gir 268 kg CO2 lavere utslipp. En kjøttfri dag i uka gir 53 kilo CO2 lavere utslipp per år per person. Reduksjon av innetemperatur med 1 grad gir 44 kg CO2 lavere utslipp per år. Til sammenligning gir en sekk med jord (50 liter) et utslipp på 20 kg CO2. Alle monner drar som det heter, men vi mener at utfasing av torv til dyrking av planter er feil prioritert klimatiltak.

  17. Vi ønsker på ingen måte en utfasing av torv som vekstmedium, og vil gjerne være med på å øke bevisstheten rundt bruk av jordtyper med innblanding av ulike komposter, noe som vil gi et lavere forbruk av torv per år. Samtidig følger vi med spenning den forskningen som skjer på tilbakeføring av drenerte og ferdig høstede myrer til våtmarksområder igjen for å sikre et bedre kretsløp for torv.

 

NORSKE TORV- OG JORDPRODUSENTERS BRANSJEFORBUND

NORSKE TORV- OG

JORDPRODUSENTERS

BRANSJEFORBUND

NORSKE TORV- OG JORDPRODUSENTERS BRANSJEFORBUND